Nyhende

Andre verdenskrig medførte store endringer for samfunnet og enkeltindividet. Krigen medførte større tap og var i større omfang enn første verdenskrig, som enda var friskt i minnet hos de fleste. Når vi tenker på mennesket i en krigssituasjon, er det lett å se for seg en mann. Det er tross alt mannen som har blitt presentert som den handlende part i krigssituasjoner, i form av roller som soldat, motstandsmann og fiende. Andre verdenskrig foregikk i en tid med tradisjonelle kjønnsroller i det vestlige samfunnet, der mannen ble presentert som den aktive part i form av forsørger, og kvinnen var passiv. Kvinners liv var i stor grad reservert til den private sfære, mens mannen var utøvende part som samfunnsborger. Historiefagene ved universitetene har også lenge vært mannsdominert, hvilket har preget fremstillingen av fortiden. Kvinnehistorien oppsto i Norge på 1970-tallet som en fagkritikk og brakte med seg et ønske om å synliggjøre kvinner og kvinners liv. Hvilke eksempel kan vi finne på kvinners liv under krigen i kommunale arkiv?

I tida etter 9. april 1940 og fram til frigjeringa i 1945 var det stasjonert fleire hundre tusen tyskare i Noreg. Noreg hadde i 1939 erklært seg nøytrale, og verken regjeringa eller det norske folk var budd på krig da tyske troppar gjekk til angrep på Noreg. Invasjonen sette eit sterkt preg på den norske økonomien og næringslivet. Den tyske okkupasjonsmakta trong forsyningar til krigsinnsatsen, og nesten alt av varer vart rasjonert og sat under streng priskontroll. Bønder vart pålagt pliktavlevering av blant anna korn, poteter, slakt og hestar. Etter utbrotet av andre verdskrig i 1939 vart det fastset ved lov at alle norske kommunar skulle opprette ei eiga forsyningsnemnd. Forsyningsnemndene skulle sikre forsyning av de mest naudsynte varene til innbyggjarane i kommunen. Arkivmaterialet som er bevart etter forsyningsnemndene gjer eit godt innblikk i vanlege folks kvardagsliv under krigen. Her finn vi opplysningar om kva for varer som vart rasjonert og kva som skulle leverast til den tyske okkupasjonsmakta.

Voss var rask å mobilisera då tyskarane gjekk til åtak på Noreg 9. april 1940, og skulle snart verta eit militært hovudkvarter for den norske motstanden for heile Vestlandet. Voss var sant å seie den einaste staden i heile Sør-Noreg kor det lykkast å mobilisera ein heil feltbrigade etter boka. Brigade. 4 samla på det meste om lag 6300 mann på dei gamle ekserserplassane Bømoen og Tvildemoen. Tyskarane, som hadde halde godt auge med den aukande militære aktiviteten på Voss, bomba Vossevangen sunder og saman i dagane frå 23. til 25. april 1940. Heile 87 bygningar brende ned og ni menneskeliv gjekk tapt.

Hausten 1939 er Europa i djup krise. Tyskland invaderer Polen. England og Frankrike erklærer Tyskland i krig. Erfaringane frå 1. verdskrig gjer at Noreg straks innfører krise- og reguleringstiltak. I kommunale arkiv finn ein spor av særleg eit viktig krisetiltak, nemleg opprettinga av forsyningsnemnder. Eit særs spennande og innhaldsrikt arkiv som viser ein elles lite synleg del av krisa, krigen og seinare okkupasjonen av Noreg, nemleg kvardagslivet i krisetid.

IKA Hordaland har tidlegare ordna, registrert og utarbeida arkivkataloger for alle våre eigarkommunar frå perioden før 1965. Desse katalogane er no registrert i Asta og publisert på Arkivportalen.no. Som fyrste arkivinstitusjon i Noreg har vi tilgjengeleggjort alt vårt eldre arkivmateriale ned på mappenivå på Arkivportalen.

Bombinga av Voss i aprildagane 1940, tyskaranes øydelegging av nordnorske byar under tilbaketrekkinga i 1944, kriseramma born utan føresette til å ta vare på dei - Nasjonalhjelpen i Voss og Ullensvang bidrog med hjelp til fleire kritiske situasjonar i Noreg under 2. verdskrig og i dei fyrste etterkrigsåra. Nasjonalhjelpen er nemninga på institusjonen i Noreg som under den tyske okkupasjonen og i etterkrigstida stod for innsamlingar og utdeling av hjelp til skadelidde. Institusjonen vart etablert av Administrasjonsutvalget 25. april 1940 under namnet «Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid», men opererte i løpet av og etter krigen under fleire namn. Sjølv om Fellesutvalget vart avsett i september 1940, vart arbeidet under krigen halde gåande så langt det let seg gjera. Etter frigjeringa sette Nasjonalhjelpen i verk ei innsamling til fridomskampen sine ofre som innbringa rundt 100 millionar kroner. Institusjonen vart avvikla i 1952. 

Våren 2020 har IKA Hordaland teke imot to nye praksisstudentar frå Universitetet i Bergen (UiB), Erik Patrick og Herman. Dei tek studieemnet AHKR201 «Praksis i arbeidslivet», eit emne som skal gje studentar arbeidserfaring gjennom deltaking i arbeidsoppgåver knytt til praksisplassen sin faglege kompetanse. Emnet gjev 15 studiepoeng og er knytt til Institutt for arkeologi, historie, kultur – og religionsvitenskap.

I dei siste åra har det vore stort fokus på faren for tap av viktig dokumentasjon i kommunane, særleg dei digitale arkiva ser ein er særleg utsett. Seinast i dag tok Kommunal rapport til ordet på leiarplass om bekymringa for dokumentasjonstap i kommunane. Dei stillar vidare eit viktig spørsmål om korleis innbyggjarane kan ha tillit til forvaltninga når mellom anna tilsyna Arkivverket har gjennomført viser at arkiva har store manglar og at arbeidet kring dokumentasjonsforvaltninga i kommunen ikkje vert prioritert.