Her finn du IKA Hordaland sin formidlingskanal ut mot publikum og eigarkommunane. På sida vil vi legge ut informasjon, nyhende, gje eit innblikk i arbeidet vi gjer på IKA Hordaland og presentere smakebitar frå arkiva.
Våren 2020 har IKA Hordaland teke imot to nye praksisstudentar frå Universitetet i Bergen (UiB), Erik Patrick og Herman. Dei tek studieemnet AHKR201 «Praksis i arbeidslivet», eit emne som skal gje studentar arbeidserfaring gjennom deltaking i arbeidsoppgåver knytt til praksisplassen sin faglege kompetanse. Emnet gjev 15 studiepoeng og er knytt til Institutt for arkeologi, historie, kultur – og religionsvitenskap.
I dei siste åra har det vore stort fokus på faren for tap av viktig dokumentasjon i kommunane, særleg dei digitale arkiva ser ein er særleg utsett. Seinast i dag tok Kommunal rapport til ordet på leiarplass om bekymringa for dokumentasjonstap i kommunane. Dei stillar vidare eit viktig spørsmål om korleis innbyggjarane kan ha tillit til forvaltninga når mellom anna tilsyna Arkivverket har gjennomført viser at arkiva har store manglar og at arbeidet kring dokumentasjonsforvaltninga i kommunen ikkje vert prioritert.
For skuleelevar markerer juleferien at halve skuleåret er fullført, og mange ser fram til nokre fridagar frå undervisning og heimeleksar. Jula var og eit viktig tema i skuleavisa til Natås framhaldsskule.
Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS fikk i desember 2018 tildelt arkivutviklingsmidler fra Arkivverket for å gjennomføre et prosjekt hvor vi skulle digitaliserte bortsatt rettighetsdokumentasjon fra én av våre eierkommuner for å utarbeide et fullstendig grunnlag for å konvertere alle personarkiv/personregistre vi forvalter til å være i tråd med lov om behandling av personopplysninger og i et format som er rettet mot fremtidens innsynsløsninger.
Prosjekt- og utviklingsmidlane til Arkivverket vart i år tildelt prosjekt som er knytte til digitalt materiale og/eller digital tilgjengeleggjering, som leggjar til rette for meir effektiv formidling og forsking, som komer mange til gode og fremjar samarbeid og som er nyskapande og tar i bruk ny teknologi.
Arkiva er blant våre viktigaste kjelder til vår eigen historie, og historia til menneska som levde før oss. I arkiva finn vi opplysningar om politiske prosesser, rettighetsdokumentasjon og opplysningar om andre hendingar som har bidrege til å forme samfunnet slik vi kjenner det i dag. Men arkiva inneheld også forteljingar om si eigen historie.
Radøy kommune og IKA Hordaland har avtale om ordning av rundt 540 hyllemeter personregister og administrative arkiv. Det som vert henta inn no er i hovudsak arkivmateriale frå tida etter 1992.
I dag lanserer vi heftet «Kommunane som forsvann – kommunereforma på 1960-talet», vårt bidrag til Arkivdagen 2019.
I år er det 100 år sidan Herlandsfoss kommunale kraftverk stod ferdig. Kraftverket er eit lite kraftverk, men bidrog til ei positiv utvikling for lokalsamfunnet. Kraftselskapet produserte viktig kraft til kommunane og skapte sårt etterspurte arbeidsplassar. Etableringa av kraftverket markerte også starten på eit langvarig interkommunalt samarbeid. Herlandsvassdraget renn gjennom dei tidlegare kommunane Hosanger, Haus og Hamre på Osterøya, og består i hovudsak av Løtveitvatnet og Storavatnet. I desember 1915 bestemte Hosanger å kjøpe vassdraget for 150 000 kr. Året etter kjøpte kommunane Haus og Hamre seg inn, og Hosanger, Haus og Hamre kommunale kraftverk vart etablert. Hosanger hal fram med å vere den største interessenten og eigde 55 % av kraftverket. Haus og Hamre kommunar kjøpte seg inn med 35% og 10 %. Utbygginga av kraftverket vart begynt 26. august 1916 og stod ferdig i oktober 1919.
Skånevik kommune vart oppretta i 1837 i samband med etableringa av det kommunale sjølvstyret same året. Som eit resultat av kommunesamanslåinga vart Skånevik kommune oppløyst i 1965. Områda på nordsida av den ytre delen av Åkrafjorden vart innlemma i Kvinnherad kommune, medan resten av kommunen vart lagt til Etne kommune. Ved nedlegginga hadde dei to delane av Skånevik kommune 1189 og 1493 innbyggarar. Sjølv om kommunesamanslåinga på denne tida vart sett på som naudsynt, og i seinare tid har vore omtalt som vellykka, var mange av innbyggarane i Skånevik kommune tilsynelatande ikkje særleg begeistra for samanslåinga. Motviljen mot kommunesamanslåinga botna ofte i kjensla av tilhøyrsel, og handla om fordelinga av ressursar og tilgang på tenester.