Jakt, fangst og fiske
Naturen har siden tidenes morgen lagt livsgrunnlaget for alle levende skapninger. For 10 000 år siden livnærte alle mennesker seg av som jegere, sankere og fiskere. Domestisering av ville dyr og planter dannet senere et fundament for menneskets eksistent og utviklingen av sosiale og kulturelle samfunn. Vi har likevel holdt fram med å hente ressurser fra naturen gjennom jakt, fangst og fiske.
For å legge til rette for en fornuftig utnyttelse av jakt, fangst og fiske som næring ble det i 1951 bestemt at det skulle opprettes statlige viltnemnder som skulle ivareta viltlovens forvaltningsoppgaver på kommunenivå. I 1993 ble oppgavene overført til kommunen, som selv valgte administrativ og politisk organisasjonsmodell for den kommunale viltforvaltningen.
Viltnemndene har som oppgave å drive forskning på vilt, samt fremme viltstellet og mulighetene for jakt i kommunen. På Digitalarkivet finner du en rekke møtebøker etter viltnemndene i gamle Hordaland fylke.
Rottekrigen
Før jul i fjor var det mye skriveri lokalavisene om byrottene som holder til i Bergen sentrum. God tilgang til mat skapte gode kår for de firebente skapningene, som stadig ble flere. Dette var ikke like populært blant byens andre beboere, og flere tiltak ble satt i verk for å redusere rottebestanden.
Rotten er en hardfør liten skapning som trives godt i områder der mennesker bor. Gnageren har opp gjennom historien vært forbundet med sykdom og pest, og har derfor vært forsøkt bekjempet og utryddet.
I 1946 kom lov om rottebekjempelse som forpliktet huseiere til å bekjempe rotteplagen gjennom å legge ut rottegift. Det var formannskapet som var ansvarlig for å iverksette utryddingen, men huseierene måtte selv betale for giften. Utleggelsen skulle foretas av huseieren selv, bestyrer eller vaktmester, eller en godkjent rotteutrydder.
Ikke alle innbyggerne var like fornøyde med å måtte stå økonomisk ansvarlig for rottebekjempelsen. Mange var også skeptiske til bruken av gift da de mente at giften tok livet av husdyr, og kunne være en potensiell fare for barn.
En innbygger i Os skrev i 1950 til kommunen: «Eg let spyrja kven som har ansvar for dei husdyr som dauder av rottegiften». Han hvedet at han hadde mistet to høner og en hane på grunn av rottegiften som var lagt ut, og at det ikke fantes bevis for at giften tok livet at rottene da det enda var «sprell levande» rotter å finne i kjelleren hans.
En innbygger i Os skrev i 1950 til kommunen: «Eg let spyrja kven som har ansvar for dei husdyr som dauder av rottegiften». Han hvedet at han hadde mistet to høner og en hane på grunn av rottegiften som var lagt ut, og at det ikke fantes bevis for at giften tok livet at rottene da det enda var «sprell levande» rotter å finne i kjelleren hans.
Dyrevelferd
Enkeltpersoner og organisasjoner har gjennom årene også delt sine synspunkt om forvaltningen av vilt i kommunene. I nyhetsbrev og skriv sendt til de kommunale dyrevernsnemndene delte Norges Dyrebeskyttelsesforbund sine tanker og meninger om slakting av rein, snarefangst og jakt av elg:
Stemningen under jaktdagene må ha vært ganske panikkartet. Det meldes at en mann ble skutt av en elgjeger i de første minuttene den første jaktdagen, en annen elgjeger sendte flere skudd på 15 meters hold mot ei kvige som skulle gå mellom husene på gården. Det hele gir inntrykk av å ha foregått fullstendig vettløst, muligens som under påvirkning av «jaktutrustningen» fra Vinmonopolet».
Kommunene ikke bare hatt et lovpålagt ansvar for viltbestanden i kommunen, men også for de tamme og domestiserte husdyrene. Kommunale dyrevelferdsnemnder ble opprettet fra 1935 da dyrevernsloven påla kommunestyrene å velge en dyrevernsnemnd. Nemnda som skulle bistå politiet med å påse at bestemmelsene om dyrevern ble overholdt.
I møtebøkene ser vi mange tilfeller av dårlig husdyrstell og vanskjøttede dyr, men vi finner også fortellinger om ildsjeler som viet sin tid til å arbeide for dyra skulle leve et godt liv. Etter forslag fra Dyrevernnemnda i Jondal fikk småbruker Johannes Byrkjeland påskjønnelse av foreningen til Dyrenes Beskyttelse i 1968 for den omsorg han opp gjennom åra hadde vist for husdyr.
Bergen byarkiv
Stambok for fe fra Fana herredsgård
Den 10. oktober 1922 ble oksen Bjørkmann født på Fana herredsgård. I en av Byarkivets nylig digitaliserte kilder kan vi dokumentere hele hans liv. Protokollen inneholder stamtavler, fôrbruk og avdrått på 1920- og 30-tallet. I tillegg finnes enkelte foto av dyrene og til og med kommentarer om deres personlighet. Oksen Bjørkmann for eksempel ble beskrevet som «Ein god okse …» i tillegg til at han var «… «brulten» og sint».
Her kan du lese hele artikkelen og finne lenker til digitalisert materiale.
Hest i sentrum
I våre dager er det ikke ofte vi ser hester i sentrumsgatene i Bergen. Nesten aldri egentlig. Men går vi 60-70 år tilbake i tid, og enda lenger, var hester et dagligdags syn og tidlig på 1900-tallet var det antagelig minst én stall i hvert eneste kvartal i Bergen sentrum.
Her kan du lese hele artikkelen og finne lenker til digitalisert materiale.
Hundeskatt
I 1876 innførte Bergen kommune hundeskatt. Avgiften var omstridt, og mange søkte om fritak med mer eller mindre gode argumenter. Det kan synes som om de fleste ble avslått. Til og med han som søkte på rim fikk avslag, på rim. I 1989 ble lov om oppheving av lov om hundeavgift vedtatt, og det ble slutt på over 100 år med denne skatten i Bergen.
Her kan du lese hele artikkelen og finne lenker til digitalisert materiale.
Dyrehold ved Neevengården asyl
Dyrehold og jordbruksdrift ved Neeengården asyl i 80 år for selvforsyning, salg, «sysselsetting og «Bevægelse i Fri Luft» og «Deltakelse i Landlivets sysler».
Her kan du lese hele artikkelen og finne lenker til digitalisert materiale.
På siden Bergen byarkiv forteller kan du også lese tidligere publiserte tekster om dyr.
Universitetsmuseet
Universitetsmuseet har publisert flotte illustrasjoner og tegninger laget av Thorolv Rasmussen. Han deltok på forskningsekspedisjon med fartøyet FF Michael Sars i 1910 og laget på denne reisen naturtro tegninger av materialet forskerne samlet inn fra Nord-Atlanteren.
Her kan du se illustrasjonene og tegningene på Digitalarkivet.
Arkivverket/Statsarkivet i Bergen
Kvegskatten 1657
Ved kvegskatten i 1657 ble bøndene pålagt å betale skatt for de husdyrene de hadde. Det gjaldt hester, kyr, kviger, okser, sauer og geiter. Kvegskatten 1657 i Herdla skipreide, det vil si deler av dagens Øygarden, Alver og Askøy kommuner.
Skammelig gjerning på Rebnord i Austrheim 1722
Når man dukker ned i kildene finner man ofte både spennende og mer tragiske saker. En av de tragiske dyresakene har bygdebokforfatter Arvid Skogseth skrevet om i Austrheim bind 3. Ivar Olsen Rebnord født 1700 ble dømt til døden i 1722 for omgang med husdyr.
Norge i 1743
Hvordan så Norge ut i 1743? En spørreundersøkelse med 43 spørsmål ble sendt ut fra Danske kanselli. Embetsmenn fra hele landet deltok. Et av spørsmålene gjaldt rovdyrplagen. Dette kan du lese mer om på Arkivverket sine heimesider.
Forarget sogneprest i Finnås prestegjeld i 1763
Den 15. august 1763 ble det holdt ekstrarett i Sunnhordland på Leirvik på Stord. Årsaken var at fogden hadde fått brev fra sogneprest Niels Hertzberg i Finnås (Bømlo) vedrørende den 20 år gamle drengen Steffen Pedersen Kulleseid. Steffen hadde hatt unaturlig omgang med en merr (hoppe) på Grønnevik sin utmark. Retten dømte Steffen til 5 års straff på Bergen tukt og manufakturhus. Etter at dommen var sont fikk han heller ikke lov å reise tilbake til Bømlo.
Bjørnedrap i Granvin 1858
Ofte har det vært sagt at bjørnen tok menneskeliv i Norge på 1600-1800-tallet. Men dette har vært vanskelig å finne opplysninger om. Ett unntak er fra Granvin. I oktober 1858 ble Hans Andersen Haugse (1796-1858) drept av en mannevond bjørn. Her kan du lese om denne tragiske historien i Bergensposten nr. 4 i 2014.
Vi finner også spor etter bjørnedrapet i kirkeboken og klokkerboken for Ulvik / Granvin:
Folketellingen 1875
Dette var en landsomfattende telling som hadde med opplysninger om både folk, utsæd og husdyr. Her få vi vite hvor mange husdyr forfedrene våre hadde. Med andre ord en spennende kilde for flere deriblant slektsgranskere.
I 1875 hadde Johannes Olsen og kona Brita Ivarsdatter Kalvik i Bruvik prestegjeld, i dag Vaksdal kommune, følgende husdyr: 7 kyr, 2 kalver, 40 sauer, 3 geiter og 1 gris. Her kan du bla i folketellingen fra 1875.
Skifter og registreringsforretninger
I skiftematerialet finner man hva arvelater etterlot seg. På landsbygda i Norge var en av de tingene man ofte etterlot seg husdyr. Husdyrene var verdifulle for folk og nødvendig i naturalhusholdet. Derfor var det gull verdt å kunne arve en god melkeku eller en arbeidshest som man kunne bruke til kløv eller i skogen. Dyrene ble som regel taksert i skiftene slik at vi får vite verdien på dem. Ofte får vi også vite navn på husdyrene i de eldste skiftene. På Arkivverket sine hjemmesider kan du lese mer om dette.
Det ble holdt skifte etter ekteparet Kari Nilsdatter og Tor Ørjesen Kausland i Sund på Sotra i april 1716. Det var et rikt bo, hvor det var mye husdyr. Det avdøde ekteparet eide følgende husdyr: 1 hest, 2 okser, 14 kyr, 2 kalver, 10 værer og 12 sauer. Navn på kyrene var Kalla, Kindrei, Sykja, Knapprei, Mørkria, Stjerna, Gråsia, Mjølkrei, Langrei, Sala, Spjotrei, Snorva og 2 kyr kalt Branna.
Det ble holdt skifte etter Baste Monsen Våge i Lindås i september 1759. I boet var det følgende husdyr: 1 hest, 8 kyr, 1 kvige, 2 kvigekalver, 2 fjorkalver, 7 værer, 8 sauer, 1 gimmer, 7 lam, 3 geiter og 3 kje. Navnene på kyrene var: Bleikria, Mørkria, Skogria, Somria, Dagros, Raudkolla, Fagerkoll og Stølebrun.
Den 23. april 1917 ble det holdt registrering i boet etter avdøde gårdbrukerkone Ragnhild Oline Mikkelsdtr. Tvedt i Sund. Hun etterlot seg en del innbo men også husdyr. Av husdyr var det 2 kjør (kyr) og 1 kvige taksert for 500 kroner og 8 smaler (sauer) taksert for 80 kroner.
Dyr i lensmannsarkivene
Lensmannen på 1800-1900 hadde flere ansvarsområder, deriblant jakt og fangst, skifte, skatt osv. I noen av kildene finner vi også oversikt over dyr i lensmannsarkivene. Eksempel på dette var rekvirering av hester fra andre verdenskrig, registreringsprotokoller, hundeskatt, oversikt over reinsdyr. Statsarkivet i Bergen / Arkivverket har skannet og presentert noen smakebiter på Digitalarkivet:
Stiftamtmannen
Det er ikke så ofte man finner spor etter dyr i arkivet etter Stiftamtmannen. Unntaket var ved sykdom og veterinærvirksomhet. Her kan du lese mer om dette. Ønsker du å lese i disse kildene kan du trykke på lenkene nedenfor: