Jeg er student ved UiB og holder på å fullføre bachelorgraden min i historie. Til min families store skrekk har jeg lenge ønsket å bli arkivar, og praksisperioden har ikke skremt meg fra å fortsette i feltet. Som andre studenter i faget, hadde jeg mine egne forventninger til hva jeg skulle oppleve ved å jobbe som arkivar. Jeg tenkte det var mye sortering av arkiver og kaffedrikking, men oppdaget fort at arkivverdenen er mer enn bare papirbunker og koffeinavhengighet. Å arbeide som arkivar kan være rutinepreget med lange dager bak en kontorpult dekket av dokumenter, binders og papirkutt. Mine oppgaver har vært å fjerne arkivfiendtlig materiale for å forhindre at dokumentene blir skadet eller ødelagt. Videre gikk jeg gjennom alle mappene for å sjekke at de var plassert i rett rekkefølge, at papirene havnet under riktig arkivkode og at mappene hadde titler. Etter at jeg hadde gått gjennom arkivet og passet på at alt var som det skulle være, plasserte jeg alle dokumentmappene i nye, godkjente arkivesker. Til slutt registrerte jeg alt i Asta 7.
Asta 7 er arkivkatalogprogrammet vi bruker på IKA Hordaland. Der har vi muligheten til å registrere all nødvendig informasjon om arkivene slik at det senere er enklere å finne frem i dem. I tillegg har vi muligheten til å importere skannede dokumenter, slik at vi ikke trenger å lete frem de fysiske papirene. Dette gjør igjen at arkivet er mer tilgjengelig for oss og folkene vi arbeider for. Selv om dette har vært hovedoppgaven min hos IKA Hordaland, har ikke dagene vært bare bak kontorpulten. Jeg har også fått muligheten til å være med på deponering, der vi henter arkiver for oppbevaring hos oss. Vi reiste til Kvam rådhus for å levere et arkiv som hadde blitt ordnet og skannet av oss, og hjalp i tillegg kommunen med å pakke og flytte personmapper som var igjen på et nedlagt legekontor. Det siste som jeg har vært med på hos IKA er skanning, der jeg har fått opplæring i to ulike skannere, DL-MINI 400 og I2S COPIBOOK. Disse maskinene blir brukt for å skanne bøker, for å gjøre dem tilgjengelige på Digitalarkivet.no. Flere arkivinstitusjoner rundt om i Norge driver også med dette.
Under mitt arbeid har jeg fått en god del frihet til å arbeide selvstendig. Dette har gjort at jeg mer og mer kan stå på egne bein innad i arkivverdenen, som igjen vil hjelpe meg mye når jeg beveger meg videre til andre likeverdige fagfelt. Arbeidet på arkivet handler for det meste om bevaring og formidling. Bevaring på den måten at vi tar vare på arkiver fra kommuner rundt i gamle Hordaland. Det vi passer på er at de blir behandlet på riktig måte, slik at dokumentene vil være tilgjengelige og skadefrie for folk i lang tid fremover. Formidlingen handler om å gjøre arkivene lettere tilgjengelig for andre, enten gjennom digitalisering slik at folk kan finne frem over nettet, eller ved å søke om innsyn, der vi hos IKA Hordaland hjelper deg med å finne frem de relevante dokumentene du søker etter. Jeg gikk inn i praksisen i håp om å finne mer ut av hvordan arbeidslivet innad i mitt fremtidige fagfelt er. Dette greide folkene på IKA Hordaland å vise frem på en super måte, og de har vært både inkluderende og tålmodige. Praksisopplegget som jeg har fått ta del i har vært veldig lærerikt og utfyllende. Det har fått meg til å se enda mer fram til å søke arbeid som arkivar når jeg er ferdig med studiet mitt. Hverdagen hos IKA Hordaland har tatt meg fra kommunehuset i Bergen til en kjeller i et nedlagt legekontor i Kvam. Eller fra å lese om potetkreft i Bolstad til en utstillingskonkurranse av fjordhester på Voss. Jeg har til tider følt meg som en klassisk noir privatdetektiv, som leter etter den ene setningen som kommer til å løse saken om den forsvunne arkivkoden. Det er en følelse som bør oppleves.
IKA Hordaland har vært en livlig arbeidsplass, der det sjelden ikke høres en god latter blant hektisk tasting på tastatur. I tillegg har mine kolleger dette semesteret vært svært imøtekommende og vært svært behjelpelige med å hjelpe en håpløs student som har forsvunnet i en papirhaug av gamle møteprotokoller. Jeg vil gjerne takke mine kolleger for at jeg fikk ta del i deres hverdag i dette semesteret, og håper at jeg har gitt noe tilbake til dem i denne perioden.
